Simon
WW-06 SV 05-06 NV 03-04-05-06 FinV 04-05-06 PW-06 NorV-05-06 Nuch Finuch S(u)CH Almanza Far & Flyg

  • Regnr: S41540/2000
  • Født: 26.06.2000
  • Død: 18.06.2007
  • Kjønn: Hann
  • Farge: Svart
  • Oppdretter: Kennel Almanza
  • Helse: HD A, Øyne u.a. (15.03.04)
  • Annet: 1.premie NBK jakt, 2.premie LP3, mentaltestet, nr 3 på Bamselisten (Årets hund alle raser NKK) 2005, Årets flat 2002, 2003, 2004 og 2005 og 2006. BOB, BIG og 1 av 7 deltakende hunder i BIS finalen Crufts 2007
     
  • Stamtavlen (klikk)
  • Fler bilder

 

 


 
Da det ble på tide for meg å kjøpe ny hund, så hadde rasen allerede vært bestemt for meg i mange å. En flat coated retriever var det eneste som var aktuelt. Kriteriene for mitt rasevalg var at jeg ønsket meg en hund full av energi og glede, og som i tillegg var vakker - dermed måtte det bare bli en flat!!!

I mange år hadde jeg stått ved utstillingsringene rundt omkring og ivrig studert hundene til Ragnhild Ulin (kennel Almanza). Valget av kennel var derfor slett ikke vanskelig… Når jeg så hundene hennes flyte frem i ringen med fantastiske bevegelser, flott pels og en hale som aldri stoppet å logre visste jeg at det var en slik flat jeg ville ha! Jeg hentet Simon hos Ragnhild sommeren 2000. I dag er den lille sorte valpen blitt til en voksen hannhund, tiden går så altfor fort… Simon har innfridd alle de forhåpninger jeg hadde, både til rasen og til den hunden jeg ville ha. Han er en herlig hund å ha i hjemmet, er med på jobben hver dag og en hund som alltid gjør deg i godt humør!


Vår utstillingsdebut var på Oslo-avdelingens klubbmesterskap, der Jan Roger Sauge (
kennel Mambrinos) satte opp Simon til BIS valp. Her kan du lese kritikken:
 

4 mnd gml flat hannhund. Meget god type. Tiltalende hode og uttrykk. Noe løse øyekanter. Bra hals. God front. Bra rygg og kryss. Tilstrekkelig vinklet. Beveger seg med driv. Noe løse mellomhender. Meget tiltalende helhet. Velvist.

Etter det dro vi på SKK i Göteborg, der Simon 6 mnd gammel sluttet som BIR & BIS-5 av 94 deltagende valper. I november 2001 tok vi turen til den norske vinnerutstillingen på Vikingeskipet. Det ble litt av en opplevelse! Simon, som da fremdeles var unghund, vant cert og sluttet dagen som andre beste hannhund. Det var der og da jeg skjønte at Simon virkelig kunne nå så langt som man drømmer om når man begynner med en ny hund.

Vår lydighetsdebut gjorde vi i Kongsberg høsten 2002. Det endte med førstepremie! Det til tross for at Simon gikk og kikket på seg selv i takspeilet mestedelen av programmet! Helgen etter hadde vi meldt på til ny konkurranse og vi fikk da flytte opp til klasse II. Dette gjorde vi helt uten forventning da vi kun hadde øvd en uke på de nye momentene, men Simon kikket på meg denne gangen og det sluttet med en ny førstepremie! Litt sjokkartet var vi oppflyttet til klasse III i løpet av 10 dager… Siden den gangen har vi vært i klasse III med en hel del andrepremier i sekken. Men vi jobber videre og håper at opprykket til Elite ikke er så langt borte, fram til det koser vi oss og trener videre. Det viktigste er at vi begge trives med det vi driver med, og det gjør vi i lydighetsringen!

Jakt er noe vi jobber mye med for tiden. Bjarne Holm og Heidi Kvan er de store støttespillerne for oss der, og de hjelper oss med både trening og prøver. Simon fikk med meg en tredjepremie i unghundklassen høsten 2001. I juni 2004 stilte Simon med Bjarne som fører i nybegynnerklassen på jaktprøven til NRK avd Fosen. Der klarte han å få førstepremie samt å vinne klassen! Nå er det ikke lenge før starten i AK kommer, vi trener og trener… Styrken til Simon er at han er lydig og dirigerbar, stille og rolig i passivitet samtidig som han har stor lyst til å jobbe.

Jeg vil her sende en stor takk til Ragnhild som viste meg den store tilliten å få Simon som første flat. Jeg vet nå at det var støtten fra Sofia og Sergio i Italia som gjorde at jeg fikk sjansen til å forvalte denne hunden. Flotte resultat er noe de fleste som er aktive innen hundesport drømmer om, og med Simon har jeg opplevd mange fantastiske stunder. Men ikke minst er det viktig med en hverdag som fungerer, en hund som er morsom og positiv. En hund som skaper glede og gir deg energi, det er tross alt flere hverdager enn det er konkurransedager! Takk for at Simon fikk bli min hund!

Simon døde så tragisk juni 2007 etter en kraftig Borrelia infeksjon.
 


Crufts 2007

Her begynner historien om den noe impulsive bilturen til England som ble et eventyr vi knapt kunne være i nærheten av å drømme om.
Takk til Leonberger oppdretter Tone for alle de fine bildene!

Søndag 4 mars
Beslutningen om å dra over med hund ble tatt kun noen dager før avreise. En kort stopp hos kjære far i Gøteborg for å gjøre et bytte: ikke helt ny Toyota Avensis mot Volvo V70. En av oss var meget fornøyd med handelen,den andre parten tror jeg følte seg litt lurt…..Turen fortsatte så ned til Carina Jansson, som alltid et hotell med vin og mat i særklasse! Vinen var rasjonert siden den lange bilturen skulle begynne neste morning, men kvoten ble nok overskreden til tross for dette…Et annet mål med denne overnattingen var selvsagt å lure Carina inn i bilen for å ha henne med på tur. Crufts uten henne hørtes så rart ut…Ved kl 02 på natten var planen ikke langt fra å lykkes, men da morgentimene kom oss i møte ble hun fanget av det sunde fornuft (triste greier) og ble igjen hjemme i Skåne.

Mandag 5 mars
En rask visitt hos Christina Drottsgård på klinikken der hun jobber,og så var alle papirer mm klare og vi kunde dra. Lydbok og rake fine veier gjør en slik reise enklere enn forventet!
Overnatting noen timer før Calais, snart inne i England.Simon nyter bak i bilen,endelig har hun matmor skjønnt dette med at det er kun oss som skal være sammen! Du & jag ser det ut som han tenker der han ligger bak med fire bein i været.

Tirsdag 6 mars
Vel inne i England,bytte over til venstre trafikk å styrer mot Ipswich og Sarah Whittaker, Kennel Bramatha. Stoppet litt før jeg kom frem til hennes vakre Hill Farm for å ta en tur med Simon over de grønne enger. Fasaner og kaniner overalt, og man skjønner hvorfor de ikke bedriver kaldvilts prøver her….
Vel opp hos Sarah klarte jeg å kjøre fast bilen på gressplenen utenfor kennel bygningene, noe hennes kjære mor ikke var veldig fornøyd med. De medbragte gavene, vin sjokolade mm gikk av den grunn rett i hovedhuset til henne i steden for til Sarah & Paul. Bestikkelser kalles det visst…
En som alltid herlig kveld hos Sarah, mye hundesnakk,god mat og de klassiske G & T stod på menyen.

Onsdag 7 mars
I dag skal jeg møte Cathrine og de andre i den norske Eukanuba delegasjonen. Jeg kjører mot Birmingham,ikke noe vanskelig eller veldig langt. Men da jeg kommer frem til staden og skal finne hotellet viser det seg at dette er et av Birminghams mest hemmlige hoteller… ikke noen har hørt om det eller gaten det ligger i! Stopper en taxi for å gjøre det lure i kjøre etter den til hotellet. Men da den indiske sjafføren rekker telefonen til meg fordi hans engelsk er så dårlig at sentralen ikke skjønner hva han sier…..ja da måtte jeg bare le å prøve videre selv!!! Etter lang leiting fant jeg endelig frem, og sjekket inn.

Tenkte det var lurt å gi Simon et bad med en gang, før de andre kom sånn at jeg kunde være med dem nede i baren etterpå. Sagt og gjordt, og brukte selvsagt alle håndkler til min sorte venn. Noe Cathrine raskt fannt ut da hun etter en lang reise skulle ta en dusj før maten- litt av et syn da hun tørker seg etter å klivit ut av dusjen og forvandles til en dame i sort pels! Og tørker du mer, blir det mer hår…… måtte føne henne tørr rett å slett! Etter noen timer nede i baren med de andre tok for en gangs skyld fornuften overhånd,eller var det nervene? og kvelden ble rolig.

Torsdag 8 mars
Vi kom frem til vår ring på Crufts rett før bedømning av den første klassen skulle begynne, veteraner. Benket oss og rakk akkurat med å oppleve Anette Dyrén sin fine hannhund Intuch Calzeat Full of Beans, Richie vinne klassen!!!! En 10 åring som imponerte mange rundt ringen, heia Anette!!! Mange var fremme hos han etterpå og ville se den spreke gamlingen, overrasket over hans alder siden han såg så fresh ut.

Så litt ut på ettermiddagen nærmet det seg Open Class der kjære Simon skulle prøve lykken. Da det i klassen før begynte å tette seg rundt ringen av mange venner og kjente,norske og svenske dommere,Hundeport mm kunde jeg besvime på kommando. Cathrine sendte meg og Simon ut i frisk luften, sikkert et lurt trekk….Det var ikke kos å gå inn i ringen denne gangen, nervene mine satt utenpå huden og jeg følte intet annet en en veldig press. Her er det kun seier som teller! Tur man kan stole på sin hund da man selv ikke klarer å puste, da Mrs Brenda Hutchinson pekte oss frem til 1:place fikk jeg litt farge i ansiktet igjen.

Lykken fortsatte og Simon endte opp som beste hannhund - DA kunde jeg smile fra hjertet! Da vi stod der og Mrs Hutchinson søkte etter sin Res CC visket Stewarden til meg ” håper hun tar veteranen, han er fantastisk” Kunde ikke vært mer enig men det ble nr 2 fra Open Class som endte opp som nr 2. For første gang på 19 år (sier ryktene) måtte referee dommer kalles inn til B.O.B og dette gikk vår vei,Simon Best Of Breed Crufts 2007!!

Mrs Chris Holmes kom til oss etter dette med en pakke til meg,og med orden “nå kommer du nok å gråte - men det skal gi deg styrke inne i gruppen” så gikk hun. Gaven innholdt et innrammet foto på Susanne & Shadow i det dem løp inn i store ringen på Crufts 2003. Gjett om Chris fikk rett, tårene trillet og hadde man kunnet endre på en eneste ting denne dagen hadde det vært det å få ha Susanne der med oss.
I labrador ringen ble Jan Rogers fine oppdrett ikke mindre enn beste tispe og BIM. Litt av en prestasjon i en rase med nesten 600 påmeldte!

Vi pakket sammen våre ting og ble lotset av noen menn i sorte dresser for fotografering. Men da de skulle ha oss ut av messhallene begynte vi lure litt, spurte igjen-hva er dette??? “Det er fotografering for Dog World” ble det svart. Cathrine gravde litt mer i hva det var for fotografering og da kom det frem, annonse for Pro Plan… ikke veldig aktuelt for vår del kan man si! Tur Petter Steen hadde varnet oss for dette… Så vi grabbet til oss våre bager mm og lurte oss vekk fra hele følget, fikk noen minutter for oss selve ute i friske luften før vi fortsatte til rommet der vi skulle vente inn Gundog Groupen.

Vel der fikk vi noen timer i ro, drikke mm og det var veldig lurt for oss alle tre. Da det nærmet seg fikk vi instruks om å være klare for avmarsj til the Collecting Ring. Hele tåget av hunder og folk dro av stede,inn bak kulissene for oppsamling. Gundog groupen er stor, 28 hunder møtte opp og alle fikk streng instruks om i hvilken orden vi skulle vente i. Cathrine forsvant opp på tribunen minuttet før vi skulle entre ringen.

Finalistene i
Gundog Group
   

Det å få løpe inn i Gundog finalen på Crufts var helt fantastisk! De karakteristiske grønne teppene, publikum som heier og filmkameror overalt- noe å fortelle barnebarnen om en dag! Jeg kunde høre hvor de av dere som var der satt, så fort Simon skulle løpe hørte jeg visslinger, heiarop mm fra den enden av tribunen. Dette gjorde det enda mer fantastisk, å vite at det faktisk var noen norske og svenske der oppe som heiet på oss!
Dommer Mauree Armstrong plukket ut 9 som gikk videre, vi var fortsatt med. Han sendte hele raden av hunde rundt et varv i ringen og jeg tror ikke Simon var i bakken en eneste gang-det føltes som om han bokstavlig talt fløy frem med meg på slep! De fire plasserings-bukkene kom frem og vi alle stod der så stille vi kunde og ventet på hva som skulle skje…..Mr Armstrong pekte på oss og ropte ” Flat Coat no 1″
For en følelse!!!!!!
 

 

Vinner gruppen


Etter å ha løpt æresrunde ble vi sluset videre til en pall for fotografering,ikke en helt vanlig opplevelse kan man si….Film på dette ser du her. Etter dette kom BBC radio og en annen radiokanal. Under tiden ble Cathrine like kuppet hun av mediafolket og vi bare så på hverandre å lo-hva skjer??? Så skulle vi videre til TV, direktesendt BBC. Vi ble behandlet som konglige der vi stod å ventet, drikke,mat-alt hva vi ville ha kunde de ordne. Tv studion var liten, på TV så det ut å være et ganske stort utrymme men her var det ikke mange centimeter gulv uten kabler,kameraer mm. Simon & jeg tok plass i sofan og Cathrine stod på første parkett utenfor “glassburet”. Sminkedamer,mikrofon mm ble ordnet i full fart (kan ikke skjønne de mente jeg var litt blank i ansiktet?) Husker ikke hva de spurte om eller hva jeg svarte, men kong Simon begynte å bjeffe da han såg seg selv løpende på TV fra gruppefinalen!
 

Jonna & Simon på vei inn i studio


Så var det med ens over og BBC lurte på om de skulle kjøre oss til hotellet,bære veskene til bilen mm mm. Men neida,vi kunde så fint klare oss selve vi! Lastet opp alle ting, klev ut av Crufts hallene og tenkte at nå setter vi opp farten å kommer oss til hotellet. Dørene slår igjen bak oss og vi møtes av bekmørker og hellende regn. Bare å sette opp farten til bilen…hvor den nå var? Ingen av oss kunde huske noe om hvor den stod,det er noen parkeingsplasser utenfor NEC å velge på for å si det sånn……..Den siste Shuttle Bussen stod igjen og etter å ha snakket litt med sjafføren lastet vi inn hele sirkuset i bussen og dro på letetur i regnet. Fiffi & Foffo på tur……Ikke noen bil å finne,og mannen i bussen såg vel at her var det ikke mye mer å gjøre enn å ringe på forsterking.To søkkvåte damer fra Norge,mer fnisende enn snakkende med et mindre flyttelass på slep var ikke noe å stole på i et nattesort Birmingham. Et Rescue Team møtte opp etter noen minutter i ikke noe mindre enn en brannbil! Hvis vi var fnisete før dette var dette dråpen-se dette for dere:

Jeg i den søkkvåte nå så omtalte røde dressen, like bløt hund,alle bager,bur mm inne i lasteutrymmet på brannbilen, ikke mye TV stjerne-glamour kan jeg love!!!! Mannen sier til Cathrine å hoppe inn i forsetet for å hjelpe til å lete etter bilen. Ivrig til å være til lags skynter seg hun inn i bilen, men glemmer i farten at det er engelske biler- og setter seg bak ratten! Minen på brannmannen da han trodde hun skulle rappe brannbilen fikk meg å fullstendig knekke sammen der bak i lasterommet. Vi dro av gårde på Mission Impossible,finne bilen…etter noen runder fant vi den. :o) Langt nedsynket i leire etter alt regn stod den der å ventet på oss, men det trengtes en brannmanns hjelp for å få den opp av leiren å ut på veien igjen.

Den etterhvert mye omtalte drakten


At vi fant frem til hotellet etter dette er et under, men vi klarte det uten alt for mange feil kjøringer. Vel der var vi i desperat behov av toalett,men det å gå hele veien inn i receptionen virket der å da som å løpe Maraton. Er man fra bondelandet så er man, vi satte oss rett å slett rundt hjørnet. Og det er da jeg oppdager de tre kamerana som spotter inn oss, sittende der i den røde drakten i en ikke helt heldig positure er ikke det man helst vil huske:-)

Velkomsten vi fikk i det vi klev inn i hotellbaren var lik den fotballslaget som återvender etter VM får. Alle hurret, norske flagg ble hengt på oss og champagnen flødet! Takk til alle dere som ordnet dette- for en opplevelse! Natten ble lang med mye champagne….Petter Steen /Eukanuba kom i et svakt øyeblikk med kommentaren om at han nok burdte bli igjen for å kjøre med meg hjem på søndagen. Noe vi alle syntes var en meget lur idé, og etter Pro Plans stunt fikk stakkers Petter ikke en sekund fri denne kvelden…..En herlig kveld der vi hadde treningsverk i magen etterpå av all latter.

Champagne - Hurra!

Atle med Fela :o))



Fredag 9 mars
Våkner av telefonen,fotografer fra BBC som ville avtale tid for fotografering av Simon og meg. En kjapp blikk i speilet fortalte meg at det nok kunde ta mer enn 5 min for å forvandle dette ansiktet til noe mer enn skrekkfilmsbilder. Vi luffet ner til frukosten, Fiffi & Foffo i raggsokker med tydlige spår av kveldens feiering i ansiktene. Møttes av en skremmende velkledd Petter i dress- kontrasten var til å føle på. En av de høye herrer fra Eukanuba Europa kom med en diger blomsterbukett og champagne- heldigvis uten kamera!

Simon brukte dagen til å sove på hotellet, vel fortjent etter en lang dag.
Noe redusert tok vi oss etterhvert til sentrum for shopping. Den genuine shopping gnisten var ikke helt til stede og da vi møtte på Ann Margrete (av Vervik) var det et enkelt valg å bli med henne til Vestfoldgjengen sin lunsj på en ekte engelsk pub. Her møtte vi Hanne, Benedicte, Anne- Berith, Yngve, Tom mfl.

Kvelden var satt av til felles foredrag og middag med Eukanuba. Vår lille sovetime ble noe lenger enn planlagt og plutselig var det dårlig tid på rom 123……Cathrine stikker hodet opp av kofferten og vifter med en linbukse. Med bedende blikk spør hun meg:
-Jeg kan ha denne, den er ikke sååå skrukkete??
-Gjett selv, etter tre dager i koffert..J O den er så skrukkete kjære deg!
-Jeg rekker ikke å stryke den, er det ikke litt modernt da?
-Ikke en sjans…
Fem minutter seinere tropper så Cathrine opp i konferanse salen, iførd de nyss omtalte buksene. Veterinær Trude Moestue tar imot i døra, hilser fint på alle i Team Norge og hever bare litt på øyebrynen i det Cathrine håndhilser med ene handen og bærer et digert strykejern i den andre.
-Må stryke litt i pausen skjønner du…….
For en herlig start på kvelden:-)

Foredrag med Trude Mostue  

En flott gjeng sammen med Eukanuba

Lørdag 10 mars
Vi drar sammen med Jan Roger ut til Crufts for å shoppe. Lusker rundt på messen å finner både det ene å det andre som er verdt å kjøpe med seg hjem. På Eukanuba standen ventet så vel mat som drikke, og etter noen timer var vi fornøyde med de travle messehallene på Crufts. Jan Roger fungerte som body guard og som den gentleman han er bar han alle våre poser hele veien til bilen. Denna gangen klarer vi faktisk å finne bilen da vi skal hjem igjen…

På hotellet fikk vi lurt oss til en PC og jeg og Cathrine benket oss for å skrive en lite rapport til hjemmesiden. Etter tre timer foran skjermen var alt vi klarte å skrive de 4 rader som ligger der…kreativitet var ikke vår sterke side akkurat. Etter som timene gikk droppet resten av våre reisevenner inn og stemningen steg i takt med serveringen. Den planlagte rolige kvelden ble igjen som en teori, praksis noe annet.
 

Stilstudie

 

Søndag 11 mars
Best In Show dagen! Våkner av telefon, BBC som skal avtale tid for TV intervju. Cathrine bare ler i den andre sengen,gjetter at den noe kraksende,nyvokne stemmen ikke var veldig imponerende. Nervene mine er ikke helt i balanse med resten av verden og jeg føler meg faktisk svimmel der vi pakker sammen. Etter mange kopper kaffe drar vi så ut til Crufts, Jan Roger og Cathrine passer på meg og det er jeg overbevist om trengtes sårt. Cathrine får noe av en manager rolle, svarer med største sikkerhet på spørsmål da folk ringer, telefon i ene hånden og røyken i den andre avtaler hun videre om våre planer for ettermiddagen. Et herlig syn!

JR the Bodyguard


Vi sjekker inn på Group Winner rummet og drar så utenfor hallene for å møte BBC. Intervju i vår solen, tørr i stemmen og stapler frem noen svar men det hele gikk fint. Så var det fotografering, mange fantastiske bilder er å vente fra Dog Worlds fotograf. Simon poserende i solen i et hav av påskeliljer,vi gleder oss! Taket i båndet var hardt, Simon spanet ideligen ut over den lille sjøen som ligger utenfor hallene-kan enkelt se for meg at han plumse ut for et bad timene før BIS! Ragnhild har kommit over for å være med oss,noe som vi virkelig setter stor pris på! Det å ha en oppdretter som kommer flygende med ferske kjøttboller er ikke dårlig:-)

Cathrine & Jan Roger måtte dra ved 15 tiden, tomt uten dem men Petter & Ragnhild var med hele tiden. Ved 18 tiden ble vi flyttet over til et nytt rom bak arenan. Her var det rimelig kaotisk da vi kom dit så jeg tok Simon på en tur ute i kveldsluften. Petter rigget våre ting og da vi kom tilbake var det mye roligere der inne. Satt for meg selv og studerte de andre hundene og sirkuset omkring dem. Tre av de andre BIS deltakene var vist av proffhandlers,som satt ved et bord og drakk kaffe,røyket mm. Groomers ordnet med hundene, luftet dem, fikset på pels mm. En litt annen verden enn den vi lever i.
Tanken slår meg at folk som sett oss utenfor tidligere på dagen må ha tenkt det samme om oss, Jan Roger som livvokten som bærer veskene,Cathrine med telefonavtaler og Ragnhild som oppdretter & sjef :-)

Ca 30 min før vi skulle inn ble vi tatt videre til Collecting ring, her er det rimelig hektisk med masse folk fra presse,TV, Radio mm. De intervjuer oss alle sammen. Så er det tid for å starte opp det vi nå ventet i tre dager på. Proffhandlerne får sine hunder levert tre minutter før vi skal inn i ringen. Klokken er nærmere 20.30 på kvelden, arenan blir helt mørk og de 6000 i publikum helt stille. Ikke en lyd høres, og vi ser nok litt skrekkslagne ut der vi står bak kulissene å venter. En steward smyger opp ved min side og visker:

-ikke vær nervøs,kun 6000 på tribunen og 9 millioner som ser på live, alle vi som jobber her håper på deg & Simon.
Og på noe underlig vis fungerer disse orden, det er først og sist en opplevelse med din hund og jeg puster litt ut. Vi står på startstreken og nedtellingen fra mannen med hørlurene begynner, 5-4-3-2-1-GO!!!!!!! Ut mørkret, lotset av en diger spotlight løper jeg med Simon ut som første hund ut i ringen.Jeg hører langt borte at folk roper og heier. Simon holder kjempefint hele tiden i ringen, står og loggrer, løper bra og jeg husker de mange sms jeg fått under dagen:kos dere og nyt!!
Og det gjør jeg av hele mitt hjerte. Plutselig får Simon syn på en av de andre hundene på storskjermen og bjeffer til noen ganger på skjermen! Noe som hørtes på radio helt hjem til Norge & Sverige.
Dommeren peker ut sine vinnere og vi er ikke bland dem, og det føltes helt ok. Å være bland topp 7 av 22 400 hunder på Crufts er ikke noe man er skuffet over- det er noe å være stolt å takknemlig for!

Turen hjem var lang og det ble mange timer i bilen. Da Petter kjørte ombord bilen på tåget som går Dover -Calais kunde han like gjerne ha tatt den ombord på en romferge-jeg skulle allikevel bare sagt kuuult halvt i søvne! Vel hjemme ventet gjestebøker og mail fulle av gratulasjoner og blomster på døra fra NKK.

Takk til alle som sendt hilsener, alle som krysset fingrene for oss og alle som har hatt sånn tro på Simon på Crufts 2007.
Takk til dommerne som sendte oss hele veien til BIS finalen.
Takk til Sussie & Ragnhild for denne hunden,har sagt det mange gange før og prøver å finne en ny vri på å takke for Simon. Klarer det ikke, håper dere skjønner hva han betyder for meg.
Takk til Knut og bestefar & bestemor Johan & Eva som passet på mini-Petter under de dagene vi var på tur.
Takk for fantastisk selskap til alle dere som var med på turen, en herlig gjeng vi gjerne møter igjen!
Takk Petter for at du tok deg tid til å hjelpe meg hjem til Norge igjen. Gjetter at du under de siste milen hjem etter et drøyt døgn i bilen tenkte at den der rakkarns hunden kunde vel like godt spise Labb!
Takk Cathrine, uten deg hadde det ikke vært halvparten av turen! Glemmer aldrig dine bukser, Blue kerrys eller andre super kommentarer:-)

Til sist….
Takk Simon!